Flodsvin (capybara) er ikke bare verdens største gnager – de er også noen av de mest fascinerende dyrene på planeten. Her er 15 fakta som vil overraske deg!
Verdens største gnager
Flodsvin kan veie opptil 66 kg og bli over 1,3 meter lange. Det er som et marsvin på størrelse med en stor hund!
De kan holde pusten i 5 minutter
Flodsvin er eksepsjonelle dykkere. De kan være under vann i opptil 5 minutter og til og med gå langs bunnen av elver.
Øynene sitter på «toppen»
Øynene, ørene og nesen sitter høyt oppe på hodet – akkurat som en flodhest. Slik kan de se, høre og puste mens resten av kroppen er under vann.
De har svømmehud
Mellom tærne har flodsvin svømmehud som gjør dem til supereffektive svømmere. Vannet er deres trygge havn fra rovdyr.
Slektning av marsvin
Flodsvin tilhører samme familie som marsvin (Caviidae). Tenk på dem som marsvinet ditt sin 60 ganger større fetter fra Sør-Amerika!
De er ekstremt sosiale
Flodsvin lever i flokker på 10-30 individer, noen ganger opptil 40. De kommuniserer med bjeff, grynt, plystrelyder og kvekkelyder.
Alle dyr elsker dem
Capybara er kjent for å komme overens med nesten alle andre dyr – fugler sitter på dem, aper leker med dem, og selv krokodiller lar dem være i fred.
De kan løpe 35 km/t
Til tross for sin klumpete fasong er flodsvin overraskende raske. De kan sprinte i opptil 35 km/t på land!
Babyer kan svømme fra fødselen
Flodsvin-unger er utrolig selvstendige. De kan gå, svømme og dykke bare noen timer etter fødselen.
Tennene vokser hele livet
Som alle gnagere har flodsvin tenner som aldri slutter å vokse. De slites ned naturlig av alt gresset de tygger.
Navnet betyr «gressherre»
«Capybara» kommer fra tupi-språket i Sør-Amerika og betyr omtrent «den som spiser tynt gress» eller «gressherre».
De er delvis nattaktive
Flodsvin er krepuskulære – de er mest aktive tidlig morgen og sent kveld, og hviler gjerne i vannet midt på dagen for å holde seg kjølige.
De spiser sine egne avføring
Det høres ekkelt ut, men koprofagi er viktig for fordøyelsen. Det hjelper dem å absorbere mer næring fra gresset de spiser.
De har en duftkjertel på nesen
Hannene har en stor duftjkjertel (morillo) på nesen som de bruker til å markere territorium og tiltrekke hunner.
De ble klassifisert som «fisk» av paven
På 1700-tallet ba en katolsk prest Vatikanet om å klassifisere capybara som fisk, slik at de kunne spises under fasten. Vatikanet godkjente det!